{"source":"kulturarv","operation":"search_cultural_environments","parameters":{"limit":25,"offset":0},"data":{"total":654,"environments":[{"navn":"Verdensarven Vestnorsk fjordlandskap, N\u00e6r\u00f8yfjorden","kategori":"Verdensarv","vernetype":"Verdensarvstatus (UNESCO)","vernedato":"2010-07-31T00:00:00Z","kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":[null,null],"kommune":"Aurland","fylke":"Vestland","lon_lat":[6.9717201292276,60.93937444785526],"informasjon":"Verdsarven Vestnorsk fjordlandskap omfattar Geirangerfjorden i M\u00f8re og Romsdal og N\u00e6r\u00f8yfjorden i Sogn og Fjordane.\rDei to spektakul\u00e6re fjordomr\u00e5da ligg 120 km fr\u00e5 kvarandre og er eksempel p\u00e5 klassiske fjordlandskap i geologisk tyding. Dei  viser utviklinga av landskapet fr\u00e5 siste istid og fram til i...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k10"},{"navn":"Mosj\u00f8en Sj\u00f8gata","kategori":"Kulturmilj\u00f8 og landskap av nasjonal interesse","vernetype":null,"vernedato":null,"kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":["1700","1900"],"kommune":"Vefsn","fylke":"Nordland","lon_lat":[13.187482411203847,65.83763029023285],"informasjon":"Mosj\u00f8en var et godt tilgjengelig strandsted og en naturlig havn for b\u00f8ndene i Vefsnadalf\u00f8ret og innlandet n\u00e5r de skulle til fiske eller f\u00e5 ut produkter sj\u00f8veien. Samtidig var dette n\u00e6rmeste sted \u00e5 f\u00e5 inn varer fra sj\u00f8transport utenfra. Byen vokste uregulert fram p\u00e5 en flat sand\u00f8r p\u00e5 ca. 1 km2 og fra...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k101"},{"navn":"Narvik Trekanten","kategori":"Kulturmilj\u00f8 og landskap av nasjonal interesse","vernetype":null,"vernedato":null,"kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":["1900","1975"],"kommune":"Narvik","fylke":"Nordland","lon_lat":[17.418132926970912,68.43403076328505],"informasjon":"Industriomr\u00e5det vokste frem rundt 1900 da jernbanen (NSB) og den svenske malmgruvebedriften LKAB samarbeidet om \u00e5 bygge Ofotbanen. Ofotbanen dannet det \u00f8konomiske grunnlaget for Narviks utvikling og strekker seg mellom Narvik havn, over svenskegrensen og er knyttet til LKAB sin malmvirksomhet i Kiru...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k102"},{"navn":"Narvik Sentrum BSR","kategori":"Kulturmilj\u00f8 og landskap av nasjonal interesse","vernetype":null,"vernedato":null,"kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":["1940","1965"],"kommune":"Narvik","fylke":"Nordland","lon_lat":[17.427301994474348,68.4372640887208],"informasjon":"Etter byggingen av Ofotbanen mellom Kiruna og Narvik rundt 1900 og f\u00f8rste verdenskrig vokste Narvik raskt og det ble behov for \u00e5 regulere byen. Byplanlegger Sverre Pedersen laget byplan for Narvik i 1926. Som f\u00f8lge av denne byplanen ble torvet etablert med ny torvhall som fond-motiv i 1930. Med utga...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k104"},{"navn":"Stamsund","kategori":"Kulturmilj\u00f8 og landskap av nasjonal interesse","vernetype":null,"vernedato":null,"kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":["1850","1950"],"kommune":"Vestv\u00e5g\u00f8y","fylke":"Nordland","lon_lat":[13.844574129833676,68.12225910385663],"informasjon":"Utviklingen av Stamsund startet med gjestgiveribevilgning og handel i 1796. I 1831 ble fiskev\u00e6ret etablert og etter at Julius Marencius Johansen kj\u00f8pte hovedeiendommen i Stamsund begynte en rivende utvikling. Stamsund var p\u00e5 den tiden et selvforsynt lokalsamfunn blant annet med egen sparebank, post,...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k105"},{"navn":"Svolv\u00e6r Svin\u00f8ya og Bukkedauden","kategori":"Kulturmilj\u00f8 og landskap av nasjonal interesse","vernetype":null,"vernedato":null,"kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":["1820","1920"],"kommune":"V\u00e5gan","fylke":"Nordland","lon_lat":[14.578456852588252,68.23423152184901],"informasjon":"I 1820-\u00e5rene vokste Svin\u00f8ya frem som et handelssenter. Kulturmilj\u00f8et er selvgrodd og de ulike funksjonene som er n\u00f8dvendig i et kystsamfunn kan ses i bygningenes utforming. P\u00e5 Svin\u00f8ya er bygningsmilj\u00f8et er godt bevart og omfatter en v\u00e6reierg\u00e5rd, flere bolighus, rorbuer, flere store brygger, butikk o...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k106"},{"navn":"Levanger Sentrum","kategori":"Kulturmilj\u00f8 og landskap av nasjonal interesse","vernetype":null,"vernedato":null,"kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":["1850","1900"],"kommune":"Levanger","fylke":"Tr\u00f8ndelag","lon_lat":[11.299433690619388,63.74626002038042],"informasjon":"I 1846 brenner byen, og hele byen \u00f8delegges. Norge fikk sin f\u00f8rste bygningslov i 1845, og loven anga hovedform for nye byplaner og dimensjonen for gater og plasser. Videre stilte loven nye og strengere krav b\u00e5de til brannsikring og trafikkorganisering. Levanger var den f\u00f8rste byen som ble planlagt o...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k108"},{"navn":"Namsos Sentrum BSR","kategori":"Kulturmilj\u00f8 og landskap av nasjonal interesse","vernetype":null,"vernedato":null,"kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":["1940","1960"],"kommune":"Namsos","fylke":"Tr\u00f8ndelag","lon_lat":[11.49460672182543,64.46645622898589],"informasjon":"I l\u00f8pet av de fem \u00e5rene tyskerne var i Namsos, sto de for en voldsom milit\u00e6r byggeaktivitet. Imidlertid gikk oppbyggingen av n\u00e6rings- og boligbebyggelse i sentrum sakte; det var mangel p\u00e5 alle salgs byggematerialer. \r\rBSR ans\u00e5 tre som det eneste naturlige bygningsmaterialet i Norden, og intensjonen ...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k109"},{"navn":"Verdensarven Vestnorsk fjordlandskap, Geirangerfjorden","kategori":"Verdensarv","vernetype":"Verdensarvstatus (UNESCO)","vernedato":"2010-07-31T00:00:00Z","kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":[null,null],"kommune":"Stranda","fylke":"M\u00f8re og Romsdal","lon_lat":[7.185327414542916,62.14854692787713],"informasjon":"Verdsarven Vestnorsk fjordlandskap omfattar Geirangerfjorden i M\u00f8re og Romsdal og N\u00e6r\u00f8yfjorden i Sogn og Fjordane.\rDei to spektakul\u00e6re fjordomr\u00e5da ligg 120 km fr\u00e5 kvarandre og er eksempel p\u00e5 klassiske fjordlandskap i geologisk tyding. Dei  viser utviklinga av landskapet fr\u00e5 siste istid og fram til i...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k11"},{"navn":"Steinkjer Sentrum BSR","kategori":"Kulturmilj\u00f8 og landskap av nasjonal interesse","vernetype":null,"vernedato":null,"kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":["1940","1965"],"kommune":"Steinkjer","fylke":"Tr\u00f8ndelag","lon_lat":[11.496974075706031,64.0155086464225],"informasjon":"Allerede 10. september 1940 var gjenreisningsplanene for Steinkjer, Namsos og Molde ferdige, men disse ble trukket tilbake av okkupasjonsmakten. Endringsforslag ble utarbeidet og underlagt ytterligere arkitektonisk behandling i form av utf\u00f8rlige fasadeskisser og modeller. De nye planene ble endelig ...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k111"},{"navn":"Gj\u00f8vik g\u00e5rd","kategori":"Kulturmilj\u00f8 og landskap av nasjonal interesse","vernetype":null,"vernedato":null,"kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":["1804","1975"],"kommune":"Gj\u00f8vik","fylke":"Innlandet","lon_lat":[10.691409159804726,60.793315174386734],"informasjon":"Gj\u00f8vik g\u00e5rd er nevnt i skriftlige kilder fra 1432. G\u00e5rdsnavnet var tidligere skrevet Djupvik \u2013 den dype vika. \r\rI 1804 ble eiendommen kj\u00f8pt opp av Caspar Kauffeldt. Samtidig fikk han forpakte et omr\u00e5de av g\u00e5rden Hunn nord for Hunnselva. Dermed sikret han seg kontrollen over nedre del av elva. Med et...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k112"},{"navn":"Gj\u00f8vik nord","kategori":"Kulturmilj\u00f8 og landskap av nasjonal interesse","vernetype":null,"vernedato":null,"kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":["1900","1950"],"kommune":"Gj\u00f8vik","fylke":"Innlandet","lon_lat":[10.684204264372633,60.80214592636732],"informasjon":"Bebyggelsen i villaomr\u00e5det med all\u00e9er langs Markus Thranes gate og Kyrre Grepps gate er vesentlig for Gj\u00f8viks identitet. Omr\u00e5det ble bygd ut p\u00e5 tidlig 1900-tallet, da behovet for tomter og boliger meldte seg. Det er tre generasjoner hus i omr\u00e5det; sveitserstil, jugend og funkis. Omr\u00e5det er s\u00e6rpreget...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k113"},{"navn":"Gj\u00f8vik Industriomr\u00e5det Hunnselva","kategori":"Kulturmilj\u00f8 og landskap av nasjonal interesse","vernetype":null,"vernedato":null,"kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":["1850","1938"],"kommune":"Gj\u00f8vik","fylke":"Innlandet","lon_lat":null,"informasjon":null,"link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k114"},{"navn":"Gj\u00f8vik Jernbaneparken","kategori":"Kulturmilj\u00f8 og landskap av nasjonal interesse","vernetype":null,"vernedato":null,"kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":["1900","1910"],"kommune":"Gj\u00f8vik","fylke":"Innlandet","lon_lat":[10.693767194624455,60.79685427583268],"informasjon":null,"link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k115"},{"navn":"Gj\u00f8vik Storgataaksen","kategori":"Kulturmilj\u00f8 og landskap av nasjonal interesse","vernetype":null,"vernedato":null,"kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":["1850","1860"],"kommune":"Gj\u00f8vik","fylke":"Innlandet","lon_lat":[10.689658340852166,60.794984079076414],"informasjon":null,"link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k116"},{"navn":"Lillehammer Gamlevegen kunstnerboliger","kategori":"Kulturmilj\u00f8 og landskap av nasjonal interesse","vernetype":null,"vernedato":null,"kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":["1850","1920"],"kommune":"Lillehammer","fylke":"Innlandet","lon_lat":[10.46635127796103,61.12128443101372],"informasjon":"Gamlevegen, gutuene og Vinterbr\u00f8yta er de mest markante vegfarene fra byens etablering. Gamlevegen er en del av kongeveien. Gutuene g\u00e5r mellom de gamle g\u00e5rdstunene og utmarka i retning \u00f8st-vest. Vinterbr\u00f8yta er forbindelsen fra Hammer g\u00e5rd til bryggene ved Berget i nordenden av Mj\u00f8sa. Stedet har v\u00e6r...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k117"},{"navn":"Lillehammer L\u00f8kkegata","kategori":"Kulturmilj\u00f8 og landskap av nasjonal interesse","vernetype":null,"vernedato":null,"kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":["1850","1890"],"kommune":"Lillehammer","fylke":"Innlandet","lon_lat":[10.461749545419295,61.119823050065776],"informasjon":"De f\u00f8rste ti\u00e5rene etter at Lillehammer ble grunnlagt i 1827, ble det bygd mange v\u00e5ningshus mot gata i \u00e9n etasje. N\u00e5 er det f\u00e5 slike igjen. Fire av dem ligger i kvartal 21 og 22, ut mot Storgata og L\u00f8kkegata. \r\rMens bygningsmilj\u00f8et s\u00f8r for Lilletorget forteller om handelsvirksomhet med relativt store...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k118"},{"navn":"Lillehammer Sentrum Storgaten","kategori":"Kulturmilj\u00f8 og landskap av nasjonal interesse","vernetype":null,"vernedato":null,"kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":["1820","1900"],"kommune":"Lillehammer","fylke":"Innlandet","lon_lat":[10.465092099349434,61.11464374504276],"informasjon":"Storgata og de gamle ferdsels\u00e5rene som Gamlevegen og Vinterbr\u00f8yta er en del av den overordnete strukturen for kommunikasjon og transport som var med p\u00e5 \u00e5 legge grunnlaget for Lillehammer. Det samme gjelder den viktige ferdselen fra vann til fjell og utmark via Sundgata, Vinterbr\u00f8yta og Gamle Norsete...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k119"},{"navn":"Havr\u00e5 kulturmilj\u00f8","kategori":"Fredet kulturmilj\u00f8","vernetype":"Forskriftsfredet","vernedato":"1998-12-04T00:00:00Z","kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":[null,null],"kommune":"Oster\u00f8y","fylke":"Vestland","lon_lat":[5.57295552763385,60.44805744048045],"informasjon":"G\u00e5rden Havr\u00e5 ligger i det brattlendte fjordlandskapet langs S\u00f8rfjorden p\u00e5 \u00f8stsiden av Oster\u00f8y i Hordaland. Arkeologiske stikkpr\u00f8ver og pollenanalyser forteller om menneskelig aktivitet p\u00e5 Havr\u00e5 siden steinalderen. G\u00e5rden best\u00e5r i dag av 8 bruk. Samtlige v\u00e5ningshus og de st\u00f8rste driftsbygningene dann...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k12"},{"navn":"Lillehammer Sportsplassen","kategori":"Kulturmilj\u00f8 og landskap av nasjonal interesse","vernetype":null,"vernedato":null,"kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":["1900","1920"],"kommune":"Lillehammer","fylke":"Innlandet","lon_lat":[10.467619217500978,61.108895385985065],"informasjon":"I 1912 ble det for de ytre omr\u00e5dene av byen vedtatt en reguleringsplan som br\u00f8t med det gamle rutenettm\u00f8nsteret. Planen var p\u00e5virket av den engelske hagebybevegelsen og Camillo Sittes tanker, og speilte s\u00e5ledes de r\u00e5dende tendensene innen byplanlegging ellers i Europa. Planen gir et romantisk gatebi...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k120"},{"navn":"Lillehammer Vinterbr\u00f8yta","kategori":"Kulturmilj\u00f8 og landskap av nasjonal interesse","vernetype":null,"vernedato":null,"kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":[null,null],"kommune":"Lillehammer","fylke":"Innlandet","lon_lat":[10.460423049852038,61.10800122691601],"informasjon":"Gamlevegen, gutuene og Vinterbr\u00f8yta er de mest markante vegfarene fra byens etablering. Gamlevegen er en del av kongeveien. Gutuene g\u00e5r mellom de gamle g\u00e5rdstunene og utmarka i retning \u00f8st-vest. Vinterbr\u00f8yta er forbindelsen fra Hammer g\u00e5rd til bryggene ved Berget i nordenden av Mj\u00f8sa. Stedet har v\u00e6r...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k121"},{"navn":"Oslo Akerselva","kategori":"Kulturmilj\u00f8 og landskap av nasjonal interesse","vernetype":null,"vernedato":null,"kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":["1340","1900"],"kommune":"Oslo","fylke":"Oslo","lon_lat":[10.764086876561896,59.94276678342722],"informasjon":"Vannkraften i Akerselva ble tidlig utnyttet. Den f\u00f8rste kjente kornm\u00f8lla ved elva l\u00e5 ved Sandaker, og er nevnt allerede i 1341. Et kvernsted ved V\u00f8ien er nevnt i 1363 og m\u00f8lle ved Foss i 1396. Elva var en vesentlig vannvei, kraftkilde og forutsetning for t\u00f8mmerdriften og sagbrukene p\u00e5 1600-tallet da...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k122"},{"navn":"Utstein kulturmilj\u00f8","kategori":"Fredet kulturmilj\u00f8","vernetype":"Forskriftsfredet","vernedato":"1999-12-17T00:00:00Z","kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":[null,null],"kommune":"Stavanger","fylke":"Rogaland","lon_lat":[5.584032340900712,59.103090536756824],"informasjon":"Utstein kulturmilj\u00f8 p\u00e5 Moster\u00f8y i Rennes\u00f8y kommune gjenspeiler den spesielle historien om Utstein som maktsenter. Den strategiske beliggenheten av garden Utstein m\u00e5 ha v\u00e6rt viktig for plasseringen av kongsg\u00e5rden og kloster. Utstein ligger sentral til i skipsleia mellom Stavanger og Karmsund. Dette g...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k13"},{"navn":"Oslo Det Rivertzke boligkompleks","kategori":"Kulturmilj\u00f8 og landskap av nasjonal interesse","vernetype":null,"vernedato":null,"kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":["1912","1912"],"kommune":"Oslo","fylke":"Oslo","lon_lat":[10.75107370066649,59.936311530660056],"informasjon":"Arkitekt Kristen Rivertz (1862-1937) var sosialt engasjert og mente at arbeiderklassens bolign\u00f8d ikke kunne l\u00f8ses ved \u00e5 bygge store lukkede kvartaler som var standarden p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet. Han var imot \u00abEgne hjem\u00bb-bevegelsen, og mente at hagebyer b\u00e5de var for arealkrevende og kostbare til...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k134"},{"navn":"Skoltebyen kulturmilj\u00f8, Neiden","kategori":"Fredet kulturmilj\u00f8","vernetype":"Forskriftsfredet","vernedato":"2000-09-22T00:00:00Z","kulturhistorisk_kontekst":"ikke registrert","periode":[null,null],"kommune":"S\u00f8r-Varanger","fylke":"Finnmark","lon_lat":[29.37862165080082,69.69010084979928],"informasjon":"Skoltebyen kan karakteriseres som det viktigste kulturminneomr\u00e5de for den \u00f8stsamiske historien og for den gjenlevende \u00f8stsamiske kulturen i Norge. De fleste av bygningene p\u00e5 Skoltejorda er reist i gjenreisingsperioden etter siste verdenskrig. B\u00e5de som gjenreisingsarkitektur og som dokumentasjon p\u00e5 s...","link":"https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=k14"}],"limit":25,"offset":0,"returned":25,"has_more_results":true,"truncated":true,"next_offset":25},"entities":[{"type":"heritage_record","name":"Verdensarven Vestnorsk fjordlandskap, N\u00e6r\u00f8yfjorden","description":"Verdsarven Vestnorsk fjordlandskap omfattar Geirangerfjorden i M\u00f8re og Romsdal og N\u00e6r\u00f8yfjorden i Sogn og Fjordane.\rDei to spektakul\u00e6re fjordomr\u00e5da ligg 120 km fr\u00e5 kvarandre og er eksempel p\u00e5 klassiske fjordlandskap i geologisk tyding. Dei  viser utviklinga av landskapet fr\u00e5 siste istid og fram til i...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":60.93937444785526,"lon":6.9717201292276,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Aurland","protection":"Verdensarvstatus (UNESCO)"},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/60.93937444785526/6.9717201292276"}},{"type":"heritage_record","name":"Mosj\u00f8en Sj\u00f8gata","description":"Mosj\u00f8en var et godt tilgjengelig strandsted og en naturlig havn for b\u00f8ndene i Vefsnadalf\u00f8ret og innlandet n\u00e5r de skulle til fiske eller f\u00e5 ut produkter sj\u00f8veien. Samtidig var dette n\u00e6rmeste sted \u00e5 f\u00e5 inn varer fra sj\u00f8transport utenfra. Byen vokste uregulert fram p\u00e5 en flat sand\u00f8r p\u00e5 ca. 1 km2 og fra...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":65.83763029023285,"lon":13.187482411203847,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Vefsn","protection":null},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/65.83763029023285/13.187482411203847"}},{"type":"heritage_record","name":"Narvik Trekanten","description":"Industriomr\u00e5det vokste frem rundt 1900 da jernbanen (NSB) og den svenske malmgruvebedriften LKAB samarbeidet om \u00e5 bygge Ofotbanen. Ofotbanen dannet det \u00f8konomiske grunnlaget for Narviks utvikling og strekker seg mellom Narvik havn, over svenskegrensen og er knyttet til LKAB sin malmvirksomhet i Kiru...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":68.43403076328505,"lon":17.418132926970912,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Narvik","protection":null},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/68.43403076328505/17.418132926970912"}},{"type":"heritage_record","name":"Narvik Sentrum BSR","description":"Etter byggingen av Ofotbanen mellom Kiruna og Narvik rundt 1900 og f\u00f8rste verdenskrig vokste Narvik raskt og det ble behov for \u00e5 regulere byen. Byplanlegger Sverre Pedersen laget byplan for Narvik i 1926. Som f\u00f8lge av denne byplanen ble torvet etablert med ny torvhall som fond-motiv i 1930. Med utga...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":68.4372640887208,"lon":17.427301994474348,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Narvik","protection":null},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/68.4372640887208/17.427301994474348"}},{"type":"heritage_record","name":"Stamsund","description":"Utviklingen av Stamsund startet med gjestgiveribevilgning og handel i 1796. I 1831 ble fiskev\u00e6ret etablert og etter at Julius Marencius Johansen kj\u00f8pte hovedeiendommen i Stamsund begynte en rivende utvikling. Stamsund var p\u00e5 den tiden et selvforsynt lokalsamfunn blant annet med egen sparebank, post,...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":68.12225910385663,"lon":13.844574129833676,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Vestv\u00e5g\u00f8y","protection":null},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/68.12225910385663/13.844574129833676"}},{"type":"heritage_record","name":"Svolv\u00e6r Svin\u00f8ya og Bukkedauden","description":"I 1820-\u00e5rene vokste Svin\u00f8ya frem som et handelssenter. Kulturmilj\u00f8et er selvgrodd og de ulike funksjonene som er n\u00f8dvendig i et kystsamfunn kan ses i bygningenes utforming. P\u00e5 Svin\u00f8ya er bygningsmilj\u00f8et er godt bevart og omfatter en v\u00e6reierg\u00e5rd, flere bolighus, rorbuer, flere store brygger, butikk o...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":68.23423152184901,"lon":14.578456852588252,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"V\u00e5gan","protection":null},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/68.23423152184901/14.578456852588252"}},{"type":"heritage_record","name":"Levanger Sentrum","description":"I 1846 brenner byen, og hele byen \u00f8delegges. Norge fikk sin f\u00f8rste bygningslov i 1845, og loven anga hovedform for nye byplaner og dimensjonen for gater og plasser. Videre stilte loven nye og strengere krav b\u00e5de til brannsikring og trafikkorganisering. Levanger var den f\u00f8rste byen som ble planlagt o...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":63.74626002038042,"lon":11.299433690619388,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Levanger","protection":null},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/63.74626002038042/11.299433690619388"}},{"type":"heritage_record","name":"Namsos Sentrum BSR","description":"I l\u00f8pet av de fem \u00e5rene tyskerne var i Namsos, sto de for en voldsom milit\u00e6r byggeaktivitet. Imidlertid gikk oppbyggingen av n\u00e6rings- og boligbebyggelse i sentrum sakte; det var mangel p\u00e5 alle salgs byggematerialer. \r\rBSR ans\u00e5 tre som det eneste naturlige bygningsmaterialet i Norden, og intensjonen ...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":64.46645622898589,"lon":11.49460672182543,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Namsos","protection":null},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/64.46645622898589/11.49460672182543"}},{"type":"heritage_record","name":"Verdensarven Vestnorsk fjordlandskap, Geirangerfjorden","description":"Verdsarven Vestnorsk fjordlandskap omfattar Geirangerfjorden i M\u00f8re og Romsdal og N\u00e6r\u00f8yfjorden i Sogn og Fjordane.\rDei to spektakul\u00e6re fjordomr\u00e5da ligg 120 km fr\u00e5 kvarandre og er eksempel p\u00e5 klassiske fjordlandskap i geologisk tyding. Dei  viser utviklinga av landskapet fr\u00e5 siste istid og fram til i...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":62.14854692787713,"lon":7.185327414542916,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Stranda","protection":"Verdensarvstatus (UNESCO)"},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/62.14854692787713/7.185327414542916"}},{"type":"heritage_record","name":"Steinkjer Sentrum BSR","description":"Allerede 10. september 1940 var gjenreisningsplanene for Steinkjer, Namsos og Molde ferdige, men disse ble trukket tilbake av okkupasjonsmakten. Endringsforslag ble utarbeidet og underlagt ytterligere arkitektonisk behandling i form av utf\u00f8rlige fasadeskisser og modeller. De nye planene ble endelig ...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":64.0155086464225,"lon":11.496974075706031,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Steinkjer","protection":null},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/64.0155086464225/11.496974075706031"}},{"type":"heritage_record","name":"Gj\u00f8vik g\u00e5rd","description":"Gj\u00f8vik g\u00e5rd er nevnt i skriftlige kilder fra 1432. G\u00e5rdsnavnet var tidligere skrevet Djupvik \u2013 den dype vika. \r\rI 1804 ble eiendommen kj\u00f8pt opp av Caspar Kauffeldt. Samtidig fikk han forpakte et omr\u00e5de av g\u00e5rden Hunn nord for Hunnselva. Dermed sikret han seg kontrollen over nedre del av elva. Med et...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":60.793315174386734,"lon":10.691409159804726,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Gj\u00f8vik","protection":null},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/60.793315174386734/10.691409159804726"}},{"type":"heritage_record","name":"Gj\u00f8vik nord","description":"Bebyggelsen i villaomr\u00e5det med all\u00e9er langs Markus Thranes gate og Kyrre Grepps gate er vesentlig for Gj\u00f8viks identitet. Omr\u00e5det ble bygd ut p\u00e5 tidlig 1900-tallet, da behovet for tomter og boliger meldte seg. Det er tre generasjoner hus i omr\u00e5det; sveitserstil, jugend og funkis. Omr\u00e5det er s\u00e6rpreget...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":60.80214592636732,"lon":10.684204264372633,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Gj\u00f8vik","protection":null},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/60.80214592636732/10.684204264372633"}},{"type":"heritage_record","name":"Gj\u00f8vik Industriomr\u00e5det Hunnselva","source":"kulturarv","attributes":{"municipality":"Gj\u00f8vik","protection":null}},{"type":"heritage_record","name":"Gj\u00f8vik Jernbaneparken","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":60.79685427583268,"lon":10.693767194624455,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Gj\u00f8vik","protection":null},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/60.79685427583268/10.693767194624455"}},{"type":"heritage_record","name":"Gj\u00f8vik Storgataaksen","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":60.794984079076414,"lon":10.689658340852166,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Gj\u00f8vik","protection":null},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/60.794984079076414/10.689658340852166"}},{"type":"heritage_record","name":"Lillehammer Gamlevegen kunstnerboliger","description":"Gamlevegen, gutuene og Vinterbr\u00f8yta er de mest markante vegfarene fra byens etablering. Gamlevegen er en del av kongeveien. Gutuene g\u00e5r mellom de gamle g\u00e5rdstunene og utmarka i retning \u00f8st-vest. Vinterbr\u00f8yta er forbindelsen fra Hammer g\u00e5rd til bryggene ved Berget i nordenden av Mj\u00f8sa. Stedet har v\u00e6r...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":61.12128443101372,"lon":10.46635127796103,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Lillehammer","protection":null},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/61.12128443101372/10.46635127796103"}},{"type":"heritage_record","name":"Lillehammer L\u00f8kkegata","description":"De f\u00f8rste ti\u00e5rene etter at Lillehammer ble grunnlagt i 1827, ble det bygd mange v\u00e5ningshus mot gata i \u00e9n etasje. N\u00e5 er det f\u00e5 slike igjen. Fire av dem ligger i kvartal 21 og 22, ut mot Storgata og L\u00f8kkegata. \r\rMens bygningsmilj\u00f8et s\u00f8r for Lilletorget forteller om handelsvirksomhet med relativt store...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":61.119823050065776,"lon":10.461749545419295,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Lillehammer","protection":null},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/61.119823050065776/10.461749545419295"}},{"type":"heritage_record","name":"Lillehammer Sentrum Storgaten","description":"Storgata og de gamle ferdsels\u00e5rene som Gamlevegen og Vinterbr\u00f8yta er en del av den overordnete strukturen for kommunikasjon og transport som var med p\u00e5 \u00e5 legge grunnlaget for Lillehammer. Det samme gjelder den viktige ferdselen fra vann til fjell og utmark via Sundgata, Vinterbr\u00f8yta og Gamle Norsete...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":61.11464374504276,"lon":10.465092099349434,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Lillehammer","protection":null},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/61.11464374504276/10.465092099349434"}},{"type":"heritage_record","name":"Havr\u00e5 kulturmilj\u00f8","description":"G\u00e5rden Havr\u00e5 ligger i det brattlendte fjordlandskapet langs S\u00f8rfjorden p\u00e5 \u00f8stsiden av Oster\u00f8y i Hordaland. Arkeologiske stikkpr\u00f8ver og pollenanalyser forteller om menneskelig aktivitet p\u00e5 Havr\u00e5 siden steinalderen. G\u00e5rden best\u00e5r i dag av 8 bruk. Samtlige v\u00e5ningshus og de st\u00f8rste driftsbygningene dann...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":60.44805744048045,"lon":5.57295552763385,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Oster\u00f8y","protection":"Forskriftsfredet"},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/60.44805744048045/5.57295552763385"}},{"type":"heritage_record","name":"Lillehammer Sportsplassen","description":"I 1912 ble det for de ytre omr\u00e5dene av byen vedtatt en reguleringsplan som br\u00f8t med det gamle rutenettm\u00f8nsteret. Planen var p\u00e5virket av den engelske hagebybevegelsen og Camillo Sittes tanker, og speilte s\u00e5ledes de r\u00e5dende tendensene innen byplanlegging ellers i Europa. Planen gir et romantisk gatebi...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":61.108895385985065,"lon":10.467619217500978,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Lillehammer","protection":null},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/61.108895385985065/10.467619217500978"}},{"type":"heritage_record","name":"Lillehammer Vinterbr\u00f8yta","description":"Gamlevegen, gutuene og Vinterbr\u00f8yta er de mest markante vegfarene fra byens etablering. Gamlevegen er en del av kongeveien. Gutuene g\u00e5r mellom de gamle g\u00e5rdstunene og utmarka i retning \u00f8st-vest. Vinterbr\u00f8yta er forbindelsen fra Hammer g\u00e5rd til bryggene ved Berget i nordenden av Mj\u00f8sa. Stedet har v\u00e6r...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":61.10800122691601,"lon":10.460423049852038,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Lillehammer","protection":null},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/61.10800122691601/10.460423049852038"}},{"type":"heritage_record","name":"Oslo Akerselva","description":"Vannkraften i Akerselva ble tidlig utnyttet. Den f\u00f8rste kjente kornm\u00f8lla ved elva l\u00e5 ved Sandaker, og er nevnt allerede i 1341. Et kvernsted ved V\u00f8ien er nevnt i 1363 og m\u00f8lle ved Foss i 1396. Elva var en vesentlig vannvei, kraftkilde og forutsetning for t\u00f8mmerdriften og sagbrukene p\u00e5 1600-tallet da...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":59.94276678342722,"lon":10.764086876561896,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Oslo","protection":null},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/59.94276678342722/10.764086876561896"}},{"type":"heritage_record","name":"Utstein kulturmilj\u00f8","description":"Utstein kulturmilj\u00f8 p\u00e5 Moster\u00f8y i Rennes\u00f8y kommune gjenspeiler den spesielle historien om Utstein som maktsenter. Den strategiske beliggenheten av garden Utstein m\u00e5 ha v\u00e6rt viktig for plasseringen av kongsg\u00e5rden og kloster. Utstein ligger sentral til i skipsleia mellom Stavanger og Karmsund. Dette g...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":59.103090536756824,"lon":5.584032340900712,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Stavanger","protection":"Forskriftsfredet"},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/59.103090536756824/5.584032340900712"}},{"type":"heritage_record","name":"Oslo Det Rivertzke boligkompleks","description":"Arkitekt Kristen Rivertz (1862-1937) var sosialt engasjert og mente at arbeiderklassens bolign\u00f8d ikke kunne l\u00f8ses ved \u00e5 bygge store lukkede kvartaler som var standarden p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet. Han var imot \u00abEgne hjem\u00bb-bevegelsen, og mente at hagebyer b\u00e5de var for arealkrevende og kostbare til...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":59.936311530660056,"lon":10.75107370066649,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"Oslo","protection":null},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/59.936311530660056/10.75107370066649"}},{"type":"heritage_record","name":"Skoltebyen kulturmilj\u00f8, Neiden","description":"Skoltebyen kan karakteriseres som det viktigste kulturminneomr\u00e5de for den \u00f8stsamiske historien og for den gjenlevende \u00f8stsamiske kulturen i Norge. De fleste av bygningene p\u00e5 Skoltejorda er reist i gjenreisingsperioden etter siste verdenskrig. B\u00e5de som gjenreisingsarkitektur og som dokumentasjon p\u00e5 s...","source":"kulturarv","coordinates":{"lat":69.69010084979928,"lon":29.37862165080082,"crs":"WGS84"},"attributes":{"municipality":"S\u00f8r-Varanger","protection":"Forskriftsfredet"},"_links":{"place":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/steder/69.69010084979928/29.37862165080082"}}],"_meta":{"retrieved_at":"2026-08-02T15:57:41Z","language":"en","content_languages":["en"],"sources":[{"id":"kulturarv","name":"Norwegian cultural heritage","description":"Protected heritage sites, cultural environments and museum collections from national sources.","documentation":"https://api.ra.no/","cache_ttl_seconds":300}],"cache":{"hit":false,"stored_at":"2026-08-02T15:57:41Z","expires_at":"2026-08-02T16:02:41Z","ttl_seconds":300,"remaining_ttl_seconds":300,"scope":"process"},"result_count":25,"total_available":654,"requested_limit":25,"possibly_truncated":true,"pagination":{"limit":25,"offset":0,"returned":25,"has_more_results":true,"next_offset":25,"total_available":654},"response_size_ceiling_bytes":65536,"response_size_ceiling_enforced":true},"_provenance":{"data":{"source":"kulturarv","source_api":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/kilder/kulturarv"},"entities":{"source":"kulturarv","source_api":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/kilder/kulturarv","derived_from":"#/data","description":"Normalized projection of data."}},"_links":{"self":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/kilder/kulturarv/search_cultural_environments","source":"https://allemannsdata.com/wiki/api/v1/kilder/kulturarv","wiki":"https://allemannsdata.com/wiki/kilder/kulturarv/search_cultural_environments/"},"output_fields":["total","environments","environments[].navn","environments[].kategori","environments[].vernetype","environments[].vernedato","environments[].kulturhistorisk_kontekst","environments[].periode","environments[].kommune","environments[].fylke","environments[].lon_lat","environments[].informasjon","environments[].link","limit","offset","returned","has_more_results","truncated","next_offset"],"output_fields_truncated":false,"canonical_field_aliases":{"name":["environments[].navn"]}}